naturalis.no0
Blogg

Svartsurbær (Aronia)

30. oktober 2020

Arioniabær er også kjent som svartsurbær i Norge.

Aronia er en bladfellende busk med glinsende grønne blader som blir mellom 1,5 til 3 meter høy. Blomstene er hvite med små røde prikker. På høsten blir bladene røde, en kontrast til de sorte bærene. Busken er viltvoksende i Nordøst Amerika og ble innført i Europa på 1900 tallet, hovedsakelig dyrket i Øst – Europa og tidligere Sovjetunionen på grunn av bærene som brukes som ingredienser i saft, vin, syltetøy og som medisin.

I Russland er de små bærene ett kjent middel mot høyt blodtrykk og hudsykdommer. Te laget av bærene er brukt mot forkjølelse og amerikanske stammer brukte bærene både som mat og som medisin.

Grunnet utseendet og at busken er hardfør og motstandsdyktig mot sykdommer og insektangrep har den blitt en populær prydplante i Asia og Europa. I Norge er den også funnet viltvoksende i Oslo og Akershus områdene.

I nyere tid har bruken av bærene til helsekost blitt mer utbredt grunnet bærenes nivå av antioksidanter som kan virke beskyttende på hjerne, hjerte, blodårer og urinveier. Faktisk inneholder de små sorte bærene nesten dobbelt så mye antioksidanter som blåbær. Virkestoffer i bærene kan også virke styrkende på immunforsvaret, regulere blodtrykket samt ha slimløsende egenskaper. Bærene inneholder også vitamin A, E og B2 i tillegg til mineraler og jern, molybden, bor, jod og kalsium.

Nyere forskning har også vist at bærene inneholder virkestoffer som hemmer nedbrytningen av karbohydrater til glukose i tarmen, noe som kan redusere blodsukkernivået. I tillegg har det vist seg at bærene har en preventiv effekt på dannelse av bakteriebelegg og indikasjoner på at virkestoffer i bærene har en betennelsesdempende effekt.  

Den økende populariteten kommer også av at busken er meget hardfør, trives i all slags jord, tåler skygge, motstandsdyktig mot insektangrep, mugg og råte. I tillegg gir en frostnatt eller to før innhøsting den fordelen at bærene blir mindre bitre. Buskens hardførhet gjør den til en fin kandidat for økologisk dyrking, velegnet til dyrking i tempererte strøk og avkastingen per busk ligger på omtrent tre ganger så mye som avkastningen på en solbærbusk.

Våre økologiske aroniabær finner du HER

Roobar - vegansk mellommåltid

18. oktober 2020

Hver gang vi spiser forbrenner litt ekstra fordi kroppen bruker energi på å fordøye mate. Sunne mettende små måltider gir ett jevnt blodsukker nivå som gjør at man får mindre søtsug. Små måltider gir mindre risiko for at man blir oversulten og dermed spiser alt for mye eller altfor usunt. I tillegg gir ett jevnt blodsukkernivå mer overskudd, bedre konsentrasjon, humør og presentasjonsevne. Det er også lettere å gå ned i vekt hvis blodsukkeret holdes stabilt.

Småspising blir ofte ikke anbefalt, men det er for det meste på grunn av hva man småspiser og hvor mange ganger mellom hovedmåltidene vi gjør det. Ofte er småspising nettopp matvarer med høyt sukkerinnhold som godteri og søtbakst. Mat som gir kraftig stigning i blodsukkeret og ett like kraftig fall etterpå, og som derfor ikke gir er en varig stillelse av sultfølelsen. Disse usunne matvarene vi småspiser er også ofte ikke bare fulle av sukker og kunstig søtning, men også gjerne næringsfattige.

Ideelle mellommåltidet inneholder fiber og protein som metter godt og gir ett stabilt blodsukkernivå. Frukt, nøtter, frø og grønnsaker inneholder vitaminer, fiber og antioksidanter samtidig som de for det meste er kalorifattige. Noe av det som blir anbefalt til småspising er proteinbarer på maks 250Kcal. For eksempel inneholder våre Roobar Almonds bare 142kcal per bar, Roobiotic Cacao Maca inneholder 99kcal og vår Roobar Brownieball Double Chocolate inneholder 154kcal.

Roobar er laget av 4 til 5 plantebaserte ingredienser som tørket frukt, plantepulver og nøtter. Ingrediensene er ikke varmebehandlet slik at næring, vitaminer og enzymer bevares. Tørket frukt er brukt som søtning og ingen av produktene inneholder derfor tilsatt sukker. Roobar er også fri for konserveringsmidler og sprøytemidler.

Alle ingrediensene i Roobar er økologiske og kvalitetskontrollerte i hver del av produksjonen. I tillegg til å være veganske er også Roobar glutenfri og GMO fri. Dette gjør Roobar til Paleodiettvennlige siden de er så naturlige som mulig.

Roobar består av kvalitetssjekkede ingredienser og er sertifisert med de høyeste standardene i industrien som Balkan Biocert, USDA Organic, Australian Certified Organic og Canada Organic. Deres produkter er også kosher sertifisert.

Porsjonspakninger gjør de enkle og ta med seg selv når man er på farten og da kunne lettere unngå at småspisingen blir en hvetebolle eller godteri.

Du finner vårt utvalg av næringsbarer HER.

Chiafrø

02. oktober 2020

Chiafrø kommer fra en blomsterplante i myntefamilien og navnet betyr på aztekisk «oljeaktig». De små frøene varierer i fargen fra hvitaktige til brun eller sort.

Bruken av Chiafrø kan spores tilbake til Aztekerne så tidlig som 3500 f.Kr. De små frøene var en av hoveddelene i deres daglige matforbruk sammen med blant annet mais. Chiafrø var også ansett som et hellig frø av aztekerne og ofte brukt i religiøse seremonier.

Rundt 1500 f.Kr og 900 f.Kr dukket Chia opp i Mexico og ble brukt av Teotihuacan- og Toltec folket som begynte også å bruke frøene på andre måter. Frøene ble brukt som medisin, malt til mel, mikset i drinker og presset til olje. Det er mulig at noe av populariteten kommer av at frøene enkelt kan lagres lenge og også lett å ha som matforråd på reiser.

Chiafrøene ble ofte satt i sammenheng med overnaturlig styrke. Krigere linket deres styrke til inntak av frøene og det gjorde også den meksikanske stammen Tarahumara som er kjent for deres løpere. Da spanjolene kom på rundt 1500 tallet ble Chiafrø bannlyst på grunn av bruken i religiøs kontekst, men overlevde i flere områder i Mexico. Kommersiell dyrking startet tidlig 1900 tallet i Argentina. I dag kommer Chia frøene også fra Mexico, Nicaragua, Guatemala, Bolivia og Australia. Nye patenterte varianter av planten er utviklet i Kentucky for dyrking i nordlige breddegrader i USA.

Frøene smaker veldig lite og absorberer opptil 12 ganger sin egen vekt når de legges i bløt. De utvikler da en geleaktig konsistens. Grunnet at de smaker veldig lite, så kan de lett kan tilsettes mange forskjellige retter uten at de påvirker smaken. En kan for eksempel lage uoppvarmet grøt såkalt «kjøleskap grøt» ved å bare tilsette chiafrø og havregryn sammen med melk og litt honning og la det svelle i kjøleskapet i minimum fem timer.

Chiafrø kan også erstatte egg som bindemiddel i bakst ved finmale en spiseskje chiafrø og tilsette tre spiseskjeer vann per egg. Grunnet det høye nivået av absorbering er de også veldig populære som tykningsmiddel i veganske og vegetarianske puddinger og som fortykningsmiddel i supper og sauser.

Frøene er en av de beste plante kildene for Omega 3 for de som ikke ønsker å innta fiskeolje. Tester indikerer også at chiafrø kan ha en positiv effekt på vektreduksjon.

Chiafrø har ett høyt innhold av essensielle fettsyrer, proteiner, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Innholdet av fettsyrer er mye høyere enn de fleste andre frøsorter og de inneholder mye Omega 3. De er også en god kilde til fiber. Chiafrø anbefales også i kostholdet til folk med tarm og fordøyelsesproblemer og ligger lavt på FODMAP listen som er laget som forslag på mat som kan lindre symptomene av IBS som er en kronisk tarmforstyrrelse. For maks opptak av vitaminer og mineraler anbefales det å knuse frøene eller å la dem spire på samme måte som karse.

Det finnes ikke noe utlyst anbefalt mengde, men de fleste produsenter av chiafrø setter ett daglig inntak på ca. to spiseskjeer. Merk at frøene sveller relativt raskt så det anbefales ikke å skylle tørre frø ned i halsen.

Tips: En spiseskje chiafrø og en spiseskje linfrø i en kopp. Tilsett en sjenerøs mengde vann og la stå over natten. (Linfrø bruker lenger tid på å svelle enn Chiafrø). Røres ut i yoghurt. Tilsett gjerne bær og frukt etter eget ønske. Fiks ferdig frokost!

Vårt utvalg av chiaprodukter finner du HER.

Planteoljer

25. august 2020

Det er ikke alle som liker frø og kjerner. Kanskje er det konsistensen eller smaken som ikke faller helt i smak. Når kjerner og frø stekes, ristes eller varmes opp så mister de noe av næringsstoffene. Derfor er det mange som da foretrekker pulverversjonen av frø og kjerner. Ett annet alternativ er kaldpressede oljer. Kaldpressing betyr at frøene og kjernene ikke er varmet opp under produksjonen. Oljen bevarer da næringsprofilen. Vegetabilske oljer inneholder umettet fett. Fett har mange viktige oppgaver i kroppen. Fett transporterer fettløselige vitaminer som A, D, E og K rundt i kroppen, beskytter indre organer og er en kilde til energi. Essensielle fettsyrer kan ha en positiv effekt på hjerte- og karhelse og immunforsvaret. Noen typer mettet fett øker kolesterolet og øker risikoen for tilstopping av årene. Derfor anbefales det å ha et kosthold som består av større andel umettet fett enn mettet fett siden umettet fett reduserer kolesterolet og reduserer risikoen for hjerte- og kar sykdommer. Umettet fett er enumettet eller flerumettet og kjennetegnes av at de forblir myke og flytende i kjøleskaptemperatur. Flerumettet fett er de essensielle fettsyrene omega 3 og omega 6 som man bare kan få via kostholdet fordi kroppen ikke kan produsere disse selv. Kaldpressede oljer er en alternativ kilde til omega 3 for de som ikke ønsker å innta fiskeolje. Oljene kan for eksempel brukes som dressing i salater, tilsettes frokostblandinger eller blandes i yoghurt.

Under er en presentasjon av våre planteoljer og frøene disse produseres fra:

Gresskarkjerner: Frøene til gresskaret er veldig proteinrike med ca. 20% protein. Det betyr at gresskarkjerner kan inneholde mer protein enn kjøtt og kylling. I tillegg er de en god kilde til jern, zink, kalium, magnesium og essensielle fettsyrer. Gresskarkjerner inneholder mer essensielle fettsyrer en de aller fleste andre nøtter og frø. Kjernene er en av de beste plantebaserte kildene til omega3 fettsyrer. Det høye kobberinnholdet øker nivået av røde blodlegemer som forbedrer transporten av oksygen i blodårene. I tillegg inneholder gresskarkjerner et stort mangfold av antioksidanter, deriblant vitamin B og vitamin E. En håndfull gresskarkjerner dekker en voksen persons behov for vitamin E. Gresskarkjerner er også rike på den essensielle aminosyren tryptofan som er byggeklossen til melatonin og serotonin. Melatonin virker beroligende, og serotonin er kjent som kroppens eget «lykkehormon». Er man nøtteallergiker betyr ikke dette nødvendigvis at man ikke kan spise gresskarkjerner.

Kjernene passer fint som ingrediens i frokostblandinger, yoghurt eller som snacks. Brukes også i bakst som strø eller i deigen. Passer også fint i salater eller som strø over andre matretter. Mange foretrekker å riste dem i ovnen fremfor å spise kjernene i rå form. Anbefalt mengde er maks 20 gram daglig.

Gresskarkjerneolje: Oljen inneholder det samme som kjernene bare i mer konsentrert form. Gresskarkjerneolje inneholder plantesteroler som hindrer opptaket av kolesterol. Egner seg veldig godt som dressing over salat. Kan også tilsettes yoghurt, smoothies og frokostblandinger. Bør ikke varmes opp og egner seg derfor ikke til steking.

Hampfrø: Hamp regnes som en av de mest næringsrike og komplette matkildene i verden. Frøene inneholder alle de 20 aminosyrene inkludert alle de essensielle som kroppen bare kan få via kosthold. I tillegg har også frøene ett høyt innhold av omega 3 og omega 6. De er også rike på mineraler og er også en god kilde til protein. Grunnet aminosyreprofilen kan hampfrø være et viktig tilskudd i et vegansk eller vegetariansk kosthold. Frøene er lettere fordøyelige enn soyabønner og trenger ikke tilberedes før de spises. Brukes i salater, frokostblandinger, smoothies, yoghurt og i bakst. Anbefalt mengde er en kopp om dagen.

Hampfrøolje: Inneholder 80% essensielle fettsyrer og har samme næringsstoffer som hampfrøene. Grunnet innholdet av omegafettsyrer er hampfrøolje ett godt alternativ for de som ikke ønsker inntak av fiskeolje. Hampfrøolje har også ideell balanse mellom omega 6 og omega 3.  Passer fint som dressing i salater, men egner seg ikke til steking. En spiseskje om dagen dekker det daglige behovet for essensielle fettsyrer.

Linfrø: Har ett høyt innhold av kostfiber og protein. Frøene er også en av de rikeste kjente kildene til omega3 fettsyrer. Linfrø inneholder jod, jern, sink, magnesium, kalsium, fosfor, kalium, silisium, vitamin E, vitamin B og kobber. Frøene inneholder enzymer som støtter fordøyelsen av maten. Linfrø inneholder antioksidanter som virker positivt på metabolismen. Det og innholdet av kostfiber gjør at frøene er et godt tilskudd for de som ønsker å redusere vekten. For maksimalt opptak bør frøene knuses før de spises. Tilsettes bakverk, frokostblandinger, smoothies og supper. Kan også tilsettes vann og la stå noen timer så frøene får en hinne før man blander de i annen mat. Frøene må stå å godgjøre seg der det er litt mørkt for ikke å oksidere. Anbefalt maks daglig inntak er to spiseskjeer hele linfrø . Merk at hvis man knuser linfrøene frigjør dette blåsyre og inntaket må da reduseres (maks en spiseskje).

Linfrøolje: Linfrøolje har den aller høyeste mengden omega3 av alle de vegetabilske oljene (52%). Til sammenlikning inneholder valnøttolje 10% og rapsolje 8% omega3.  Linfrøolje har ett høyt innhold av vitamin E, og inneholder også vitamin K1. Bruk som dressing over salaten, eller bland litt i en smoothie eller yoghurt. Bør oppbevares i kjøleskap etter at den er åpnet, og egner seg ikke til steking.

Våre planteoljer finner du HER

Ayurvedisk medisin

20. august 2020

Ayurveda er en urtemedisintradisjon i India og omkringliggende områder. Den er også kjent som «læren om livet» oversatt fra sanskrit. Tradisjonen ble utviklet for omlag 5000 år siden i Himalayas grenseområder og anses som verdens eldste helhetlig helbredelsessystem (enda eldre enn kinesisk medisin). Ayurveda betyr liv og viten eller vitenskap. Ayurvedisk medisin er ikke bare ett medisinsk system, men omfatter vitenskap, religion og filosofi. I starten var det bare en filosofisk basis for åndelige og religiøse disipler, men siden den også omfattet medisinsk kunnskap så spredde den seg til alle lag av befolkningen. Ayurvedisk medisin er opptatt av hele mennesket både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig. Kunnskapen om Ayurvedisk medisin er gitt videre muntlig fra lærer til elev for så å bli skrevet ned på sanskrit i verseform i bøkene Vedaene som er datert til omkring år 1500 f.v.t. Disse tekstene er ikke bare medisinske, men også historiske og religiøse og sammen dannet de grunnlaget for den indiske kulturen. Oldtidens India hadde høyt utviklet hygiene og medisin. Historiske kilder forteller om sykehus, utvikling av plastisk kirurgi og offentlig næringsmiddelkontroll i århundrene før Kristus. Det aller første Ayurvediske medisinske fakultet ble grunnlagt omkring 600 f.Kr. På 1900 tallet ble Ayurvedisk medisin avfeid av engelskmennene som var den mest dominerende kolonimakten i India, og de stengte alle Ayurvediske medisinske fakulteter og forbød praktisering. Ayurvedisk medisin trakk seg tilbake til templene og i landsbyene der den fortsatt ble i praktisert i det skjulte, og da India ble selvstendig i 1947 ble den igjen ett gyldig medisinsk system. Ayurvedisk medisin er et offisielt godkjent medisinsk system både i India og Siri Lanka. I India er det ett av fire likeverdige medisinske systemer og finansieres delvis av det offentlige. I nyere tid har medisinske forskere i Vesten og Japan gitt denne formen for medisinsk praksis oppmerksomhet. WHO har også besluttet å støtte dens utbredelse i utviklingsland. Kanskje like mye for den medisinske vitenskapen som dens praktiske retningslinjer for livsførsel som omfatter alle aspekter i en daglig tilværelse.

Det er to sentrale lærebøker i Ayurvedisk medisin, Sushruta Samhita og Chakra Samita. Bøkene er delt opp på samme måte som bøkene i etablert medisin og inneholder blant annet kvinnesykdommer, barnesykdommer og indremedisin. Til og med medisinsk etikk og lege/pasient forholdet. Det Ayurvediske medisinske systemet spredte seg grunnet handelsruter, felttog og kriger. Mange andre medisinske systemer som for eksempel kinesisk, tibetansk og muslimsk medisin har derfor sine røtter i Ayurveda. Ayurveda spredte seg også til grekerne og romerne og ble senere basisen for europeisk medisin. Sentralt i Ayurvedisk tankegang er de fem elementene og de tre doshaene. Vata(rom og luft), pitta (ild og vann) og kapha (vann og jord). Disse er grunnleggende for balanse i sinn og kropp. Diagnosering foregår på kjent vis med diagnostikk, årsakslære, sykdomsutvikling, sykdomslære og behandling. Viktige behandlingsmetoder er kosthold, diett, kosttilskudd, fysisk aktivitet (for eksempel massasje, meditasjon og yoga), detox og livsstilsendring. Ayurvedisk medisin er fokusert på bruken av hele planter og urter. Ikke isolerte kjemiske stoffer på grunn av terapeutisk effekt ved bruk av naturmidler, og på grunn av bivirkningene som kommer ved bruk av rene kjemiske stoffer. Planteekstrakter samt honning og melkeprodukter er ofte brukt. Medikamentene kommer i form av piller, pulver, balsam og te uttrekk.

Under er noen av de mer kjente urtene i Ayurveda.

Ashwaghanda: Også kjent som «winter cherry» eller «indisk ginseng». Pulveret er laget kun av roten og anses som tryggere enn produkter som inneholder flere deler av planten. I Ayurvedisk medisin hevdes det at denne urten har en styrkende effekt på hele fysiologien deriblant økt toleranse for stress, bedret hukommelse og konsentrasjon, samt bidrag til bedre overskudd. Virker beroligende. Ashwaghanda er ansett som ett adaptogen som øker kroppens evne til å tilpasse seg stress og utøver en normaliserende effekt på kroppens funksjoner og brukes da for å styrke immunforsvaret og gi overskudd.

Blandes i smoothie, yoghurt og drikker som for eksempel juice. Har en bitter smak så det anbefales å brukes sammen med noe som nøytraliserer dette. Tradisjonelt blir pulveret blandet med varm melk og honning. Anbefalt mengde er en teskje om dagen.

Brahmi: Også kjent som «indian pennyworth» og under det latinske navnet Bacopa monnieri. Brahmi er en urt fra maskeblomstfamilien som er utbredt i tropiske og subtropiske strøk i alle verdensdeler. I Indias tradisjonelle medisinske system Ayurveda er bacopa en svært viktig urt og anses som et rasayana, et gjenopprettende tonikum som styrker både kroppen og sinnet. Urten brukes for å støtte nervesystemet, konsentrasjonen, hukommelse og for å styrke kognitive evner. I tillegg så hevdes urten å virke beroligende. Moderne forskning har vist at bacopa har gode effekter på helsen og indiske forskere anser urten for et adaptogen. En urt som fremmer generelt velvære på samme måte som ginseng.

Blandes med væske for eksempel melk og smoothie. Kan også blandes i yoghurt. Anbefalt daglig bruk er 2-5 gram.

Bukkhornkløverfrø: Bukkehornkløver (Fenugreek) også kjent som «greek clover», er en ettåring urt som kan bli opptil 60 cm høy og 35-40 cm bred. Planten blomstrer om våren og sommeren og etterfølges av frøene. De sigdformede frøene likner på små horn og bladene på urten kan likne litt på kløver som er derfor den har fått navnet Bukkhornkløver. Urten kommer opprinnelig fra det sørøstlige Europa og vestlige Asia, men vokser i dag også blant annet nord i Afrika og i Nord-Amerika. Urten er blant de eldste kjente medisinplantene vi kjenner til og har blitt brukt som medisin siden tidlig bronsealder, men har også hatt andre bruksområder før den ble kjent som medisin. Frøene blir brukt i forskjellige karri retter og ble også gitt til syke hester og kyr fordi dyr spiser urten selv om de ikke vil spiser noe annet. Urten ble også brukt til å få dårlig og insektangrepet dyrefôr til å virke mer tiltrekkende for dyrene og blir også brukt i dag som smakstilsetning i dyrefôr. Ayurvediske leger bruker den for å behandle bronkitt, leddgikt og urolig fordøyelse. Frøene blir også brukt for å stimulere til økt produksjon av morsmelk. Fuktede frø som utvikler en dekkende slimhinne, blir brukt for å rense opp slimhinner i kroppen samt som omslag på betente sår. Te av bukkhorn frø blir i Ayurvedisk medisin brukt for å lindre irriterte og såre slimhinner.

Kan brukes som krydder da gjerne på retter som inneholder kjøtt. Kan også brukes som te ved at en teskje pulver røres ut i varmt vann.

Triphala: Navnet betyr «tre typer frukt» og er som navnet sier en blanding av tre typer frukt som har blitt brukt i Ayurvedisk medisin i over tusen år. Blandingen består av Amalaki, Bibhitaki og Haritaki. Tre frukter som finnes i India. Blandingen brukes i Ayurvedisk medisin for å forbedre fordøyelse og lindre forstoppelse. Triphala blir også brukt for å rense mage og tarmer. Det hevdes også at Triphala er nyttig for folk med diabetes og øyesykdommer.

Amalaki (Emblica officinalis) også bedre kjent som Amla eller indisk stikkelsbær/indian gooseberry. Bærene har ett høyt innhold av C vitamin og er også et av de rikeste kildene til antioksidanter som vi vet om. Er også kjent som ungdomsfrukten siden de inneholder næringsstoffer som bidrar til å styrke bindevev, hår, negler, tenner og hud. I Indisk folkemedisin har bærene blitt brukt som medisin mot blant annet luftveisplager, infeksjoner, og mageproblemer. Bærene inneholder også antibakterielle og antiinflammatoriske virkestoffer.

Bibhitaki (Terminalia bellirica) er ett tre som vanligvis vokser i sørøst Asia. Frukten har lenge blitt brukt i Ayurvedisk medisin mot lungeproblemer, infeksjoner og svingninger i blodsukkernivået. Frukten inneholder også virkestoffer som bekjemper bakterie og virusinfeksjoner. Nyere forskning har spesielt vært interessert i fruktens antiinflammatoriske egenskaper.

Haritaki (Terminalia chebula) er ett tre som vokser i sørøst Asia og India. Frukten er rik på C vitamin og antioksidanter. Den har antiinflammatoriske egenskaper og nyere forskning indikerer at frukten kan ha en positiv effekt på bakterier i munnen samt ha en smertelindrende effekt. Haritaki har lenge vært brukt i indisk folkemedisin for å styrke immunforsvaret og for fordøyelsesproblemer.

Start med en teskje pulver i uken og øk dosen gradvis. Etter tilvenning er anbefalt bruk en teskje om dagen. Smaken kan virke litt bitter og blir derfor vanligvis løst opp i varmt vann sammen med søtning som for eksempel honning. Tas gjerne før ett måltid.

Tulsi: Det latinske navnet er Ocimum tenuiflorum men urten er også kjent som «Holy Basil», en hellig plante i hinduismen og også kjent som «dronningen av urter». Urten kommer opprinnelig fra India, men dyrkes i dag over hele verden grunnet dens rotfeste i både religion og som medisinsk urt samt som kjent type te. Urten er også ofte brukt i thailandske mattradisjoner. I Ayurvedisk medisin blir urten brukt som foryngende middel samt brukt for å rense energi og rehabilitering. Moderne forskning har klassifisert som en av de få adaptogene urtene. Det vil si at den virker beroligende og harmoniserende på folk som er utsatt for fysisk eller emosjonelt stress.

Brukes for det meste som te. Halv teskje per tekopp og la det trekke i ca. ti minutter. Inneholder ikke koffein.

Du finner våre Ayurvediske urter HER